klarlegge
verbverbInflectionVis bøyning
EtymologyOpphav
fra tysk; jamfør klar (I)clear · bright from German; compare klar (I)clear · brightSenses and Example SentencesBetydning og bruk
gjøre noe klart
to make something clear
- klarlegge årsaksforholdet to establish what caused it
- klarlegge skyldspørsmålet to clarify the question of guilt