kjeve

noun masculinesubstantiv hankjønn

jaw

EtymologyOpphav

trolig av lavtysk keve; beslektet med kjakethe jaw og kjefta telling-off · gob · jaws · mouth probably from Low German keve; related to kjakethe jaw and kjefta telling-off · gob · jaws · mouth

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

hver av de to framstående delene som avgrenser munnhulen og som tennene sitter i;
jamfør overkjevethe upper jaw og underkjevethe lower jaw either of the two projecting parts that enclose the mouth cavity and hold the teeth;
compare overkjevethe upper jaw and underkjevethe lower jaw
- få kjeven ut av ledd to dislocate one's jaw
flatt stykke på redskap, til å gripe eller holde fast med a flat part on a tool, for gripping or holding something fast
- kjevene på en skrustikke the jaws of a vice