kjeft

noun masculinesubstantiv hankjønn

a telling-off · gob · jaws · mouth

norrønt keptr Old Norse keptr

munn på dyr eller menneske;
trut the mouth of an animal or a person;
a gob
- hunden kom mot dem med fråden om kjeften the dog came at them with foam around its jaws
- ha kjeften full av mat to have one's mouth full of food
- få seg en på kjeften to get a smack in the mouth
munn som taleorgan;
munn (2)the mouth a mouth as an organ of speech;
the mouthmunn (2)
- stoppe kjeften på noen to shut someone up
- ikke tore åpne kjeften not to dare open one's mouth
skjenn, kjefting a telling-off, a scolding
- bruke kjeft to give someone an earful
- få kjeft to get told off
fremste del på grave- eller griperedskap;
vid åpning;
gap the front part of a digging or gripping tool;
a wide opening;
a maw
- den svære kjeften på gravemaskinen the huge bucket on the excavator
- kjeften på en tang the jaws of a pair of pliers
egg (I, 1)the cutting edge på øks the cutting edgeegg (I, 1) of an axe

ha det i kjeften være god til å prate, men ikke til å handle to be good at talking, but not at doing Eng. phraseto be all talk and no action

holde kjeft tie, slutte å snakke;
ikke fortelle to be quiet, to stop talking;
to keep something to oneself Eng. phraseto shut up

ikke en kjeft ikke noen;
ingen not anyone;
nobody Eng. phrasenot a soul

passe kjeften være forsiktig med hva en sier to be careful about what one says Eng. phraseto watch one's mouth

være stor i kjeften bruke sterke ord;
være skrytete to use strong words;
to be boastful Eng. phraseto have a big mouth