kjensgjerning
noun masculine or femininesubstantiv hankjønn eller hunkjønna fact
InflectionVis bøyning
EtymologyOpphav
av kjenne (II)to know (be acquainted with) · to feel · to recognise from kjenne (II)to know (be acquainted with) · to feel · to recogniseSenses and Example SentencesBetydning og bruk
noe som det er sikre bevis for;
faktum, realitet something for which there is firm evidence;
fact, reality
faktum, realitet something for which there is firm evidence;
fact, reality
- slå fast noen enkle kjensgjerninger to establish a few simple facts