Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home 1 more entry for kant1 artikkel til for kant

kant homograph 1

noun masculinesubstantiv hankjønn

edge · part, direction

EtymologyOpphav

gjennom gammelfransk cant, italiensk canto ‘hjørne, krok’ og latin ‘hjulring’; fra gresk kanthos through Old French cant, Italian canto ‘corner, nook’ and Latin ‘wheel rim’; from Greek kanthos

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. skjæringslinje mellom to sideflater;
    hjørne, spiss     line where two surfaces meet;
    corner, point
    • høvle av kantene to plane off the edges
  2. ytterste del eller rand outermost part or edge
    • kanten av stupet the edge of the precipice
  3. smaleste side;
    sideflatea side face     the narrowest side;
    a side facesideflate
    • legge noe kant i kant to lay things edge to edge
    • kassa stod på kant the box was standing on its edge
  4. strøk (4)an area, trakt (I)a region;
    side, retning     an areastrøk (4), a regiontrakt (I);
    a side, a direction
    • være fra en annen kant av landet to be from another part of the country
    • se seg om til alle kanter to look around in all directions

Set phrasesFaste uttrykk

frynsete i kanten moralsk tvilsom, ikke helt hederlig morally dubious, not entirely honourable
ha skarpe kanter være vanskelig å omgås to be difficult to get along with
komme på kant med bli uforlikt med to become at odds with Eng. phraseto fall out with someone
på en kant (lett) beruset (slightly) drunk
på kanten på grensen til det en kan godta eller akseptere at the limit of what one can accept
  • en virksomhet som er på kanten av det lovlige a business that operates on the edge of what is legal
  • personangrepet er på kanten the personal attack is borderline