juble

verbverb

to cheer · to rejoice

EtymologyOpphav

gjennom tysk jubeln, av jubilieren og middelalderlatin jubilare, fra latin jubilum ‘rop, huiing fra gjeterne’; jamfør jubelrejoicing through German jubeln, from jubilieren and Medieval Latin jubilare, from Latin jubilum ‘shout, whooping of the herdsmen’; compare jubelrejoicing

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

rope og synge av glede to shout and sing for joy

spillerne jublet over seieren the players rejoiced at the victory
juble av glede to shout for joy

brukt som adjektiv used as an adjective
- bli møtt av en jublende folkemengde to be met by a cheering crowd
brukt som adverb used as an adverb
- være jublende glad to be jubilantly happy