jubel

noun masculinesubstantiv hankjønn

EtymologyOpphav

av middelalderlatin jubilus ‘jublende kor’ (i kirkesang); av latin jubilum ‘gledesrop, jubel’ from Medieval Latin jubilus 'jubilant chorus' (in church singing); from Latin jubilum 'shout of joy, rejoicing'

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

stormende glede;
gledesrop rapturous joy;
shouts of joy

vekke stormende jubel to arouse rapturous cheering
stor jubel over den norske seieren great rejoicing over the Norwegian victory