jeger

noun masculinesubstantiv hankjønn

hunter · ranger, light infantryman (military)

fra lavtysk; jamfør jageto chase · to hunt · to drive away · to race from Low German; compare jageto chase · to hunt · to drive away · to race

person som driver jakt a person who hunts
- han er ivrig jeger og fisker he is a keen hunter and fisherman
as a suffix in words such as:som etterledd i ord som storviltjegera big-game hunter
dyr som jager andre dyr;
rovdyr an animal that hunts other animals;
a predator
- jerven er en slu og var jeger the wolverine is a cunning and wary hunter
brukt som etterledd i sammensetninger: person som vil oppnå eller få tak i noe used as a final element in compounds: a person who wants to achieve or get hold of something
in words such as:i ord som autografjegeran autograph hunter, skjørtejegera womaniser
infanterist eller kavalerist med spesiell opplæring i skyting, rekognosering og lignende an infantryman or cavalryman with special training in shooting, reconnaissance and the like