instans

noun masculinesubstantiv hankjønn

an authority · a body · a level

gjennom tysk eller fransk; fra latin instantia ‘nærvær’ through German or French; from Latin instantia 'presence'

i jus: trinn i rekken av domstoler in law: a level in the hierarchy of courts
- anke til høyere instans to appeal to a higher court
trinn eller ledd, for eksempel innen en administrasjon a level or tier, for example within an administration
- dette er en instruks fra høyere instanser this is an instruction from higher levels
myndighet (2)the authorities;
institusjon (2)an institution the authoritiesmyndighet (2);
an institutioninstitusjon (2)
- alle instanser har hatt spørsmålet til vurdering all the relevant bodies have considered the matter
- en offentlig instans a public body

i første instans i første omgang initially, to begin with Eng. phrasein the first instance

i siste instans til sist;
når alt kommer til alt in the end;
when all is said and done Eng. phrasein the final analysis