herredømme

noun neutersubstantiv intetkjønn

dominion, dominance · control, mastery

av herre (I)gentleman, man · master, lord · the Lord (God) from herre (I)gentleman, man · master, lord · the Lord (God)

makt over et område power over an area
- det er slutt på det britiske herredømmet på havet British dominion over the seas is at an end
styring, kontroll mastery, control
- ha fullt herredømme over noe to have complete mastery over something
- miste herredømmet over bilen på det glatte føret to lose control of the car on the slippery road