fullkommen
adjectiveadjektivcomplete, utter, total · perfect, flawless
InflectionVis bøyning
EtymologyOpphav
jamfør norrønt fullkominn; av foreldet fullkomme compare Old Norse fullkominn; from the obsolete fullkomme ‘to complete’Senses and Example SentencesBetydning og bruk
-
full (2)full, komplettcomplete · utter, total, fullstendig (1)complete, ren (6)sheer
fullfull (2), utter, totalkomplett, completefullstendig (1), sheerren (6)
- fullkommen ro utter calm
brukt som adverb used as an adverb- ha fullkomment rett to be perfectly right
-
som ikke kan bli bedre;
uten feil that cannot be bettered;
without flaw- et teknisk fullkomment produkt a technically flawless product
- ingen er fullkommen nobody is perfect