Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home

fullkommen

adjectiveadjektiv

complete, utter, total · perfect, flawless

EtymologyOpphav

jamfør norrønt fullkominn; av foreldet fullkomme compare Old Norse fullkominn; from the obsolete fullkomme ‘to complete’

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. full (2)full, komplettcomplete · utter, total, fullstendig (1)complete, ren (6)sheer fullfull (2), utter, totalkomplett, completefullstendig (1), sheerren (6)
    • fullkommen ro utter calm
    brukt som adverb used as an adverb
    • ha fullkomment rett to be perfectly right
  2. som ikke kan bli bedre;
    uten feil
    that cannot be bettered;
    without flaw
    • et teknisk fullkomment produkt a technically flawless product
    • ingen er fullkommen nobody is perfect