forplikte

verbverb

to oblige, to bind · to entail obligations

EtymologyOpphav

fra tysk; av for- (II)for-, a verb prefix with no distinct meaning of its own · over-, to excess og plikt (I)duty · obligation from German; from for- (II)for-, a verb prefix with no distinct meaning of its own · over-, to excess and plikt (I)duty · obligation

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

få som plikt;
binde to impose as a duty;
to bind
- avtalen forplikter partene til samarbeid the agreement obliges the parties to cooperate
- være forpliktet til å betale erstatning to be obliged to pay compensation
- en er forpliktet til å oppgi alle inntekter one is required to declare all income
føre med seg ansvar to bring responsibility with it
- adelskap forplikter noblesse oblige
- det forplikter å ha fått stipend being awarded a grant brings obligations with it

Set phrasesFaste uttrykk

forplikte seg på sverge på;
binde seg til to swear to;
to bind oneself to Eng. phraseto commit to

de må forplikte seg på rådende regler they must commit themselves to the rules in force

forplikte seg til gjøre seg ansvarlig for noe to make oneself responsible for something Eng. phraseto undertake to

forplikte seg til å gjøre noe to undertake to do something
landene har forpliktet seg til å støtte arbeidet the countries have pledged to support the work

føle seg forpliktet til føle at en er nødt til noe to feel that one has to do something Eng. phraseto feel obliged to

føle seg forpliktet til å delta to feel obliged to take part
kjenne seg forpliktet til å hjelpe to feel duty-bound to help