Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home

forfølge

verbverb

to pursue · to persecute · to prosecute

EtymologyOpphav

fra lavtysk; av for- (II)for-, a verb prefix with no distinct meaning of its own · over-, to excess og følge (III)to follow · to accompany, to go with from Low German; from for- (II)for-, a verb prefix with no distinct meaning of its own · over-, to excess and følge (III)to follow · to accompany, to go with

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. følge etter for å fange eller drepe to go after in order to catch or kill
    • forfølge byttet to pursue the prey
  2. følge og plage to follow and torment
    • forfølge opposisjonelle to persecute members of the opposition
    • bli forfulgt for sin tros skyld to be persecuted for one's faith
    • kjenne seg forfulgt av uhell to feel dogged by misfortune
    • minnene forfølger henne the memories haunt her
  3. stadig arbeide med for å føre videre;
    fortsette med, følge opp
    to keep working on something in order to take it further;
    to carry on with, to follow up
    • forfølge en idé to pursue an idea
    • forfølge en tankegang to pursue a line of thought
    • forfølge suksessen to build on the success
  4. bringe for retten to bring before the court
    • forfølge en sak to prosecute a case