forfølge
verbverbto pursue · to persecute · to prosecute
InflectionVis bøyning
EtymologyOpphav
fra lavtysk; av for- (II)for-, a verb prefix with no distinct meaning of its own · over-, to excess og følge (III)to follow · to accompany, to go with from Low German; from for- (II)for-, a verb prefix with no distinct meaning of its own · over-, to excess and følge (III)to follow · to accompany, to go withSenses and Example SentencesBetydning og bruk
-
følge etter for å fange eller drepe
to go after in order to catch or kill
- forfølge byttet to pursue the prey
-
følge og plage
to follow and torment
- forfølge opposisjonelle to persecute members of the opposition
- bli forfulgt for sin tros skyld to be persecuted for one's faith
- kjenne seg forfulgt av uhell to feel dogged by misfortune
- minnene forfølger henne the memories haunt her
-
stadig arbeide med for å føre videre;
fortsette med, følge opp to keep working on something in order to take it further;
to carry on with, to follow up- forfølge en idé to pursue an idea
- forfølge en tankegang to pursue a line of thought
- forfølge suksessen to build on the success
-
bringe for retten
to bring before the court
- forfølge en sak to prosecute a case