forbryte

verbverb

EtymologyOpphav

fra lavtysk ‘bryte sund, krenke’; av for- (II)for-, a verb prefix with no distinct meaning of its own · over-, to excess og bryteto break · to wrestle from Low German 'to break apart, to violate'; from for- (II)for-, a verb prefix with no distinct meaning of its own · over-, to excess and bryteto break · to wrestle

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

miste retten til, ødelegge to forfeit the right to, to ruin

ha forbrutt sine venners tillit to have forfeited one’s friends’ trust

Set phrasesFaste uttrykk

These set phrases have not been translated yet. They are shown as Bokmålsordboka has them, in Norwegian.Disse faste uttrykkene er ikke oversatt ennå. De står slik Bokmålsordboka har dem.

forbryte seg gjøre noe ulovlig

forbryte seg mot norsk lov