Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home

fiende

noun masculinesubstantiv hankjønn

enemy · foe

EtymologyOpphav

norrønt fjándi, opprinnelig presens partisipp av fjá ‘hate’ Old Norse fjándi, originally the present participle of fjá ‘to hate’

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. person som ønsker eller forsøker å motarbeide, skade eller ødelegge en annen;
    person en har et dårlig og anspent forhold til;
    uvenna personal enemy
    person who wishes or tries to oppose, harm or destroy another;
    person one has a bad and strained relationship with;
    a personal enemyuvenn
    • han har mange fiender he has many enemies
    • venner og fiender friends and enemies
  2. person som aktivt motarbeider en institusjon, idé eller lignende;
    motstanderan opponent
    person who actively works against an institution, idea or the like;
    opponentmotstander
    • være en fiende av alt nytt to be an enemy of everything new
    • en svoren fiende av kjendiseri a sworn enemy of celebrity culture
  3. i bestemt form entall: gruppe, væpnet styrke, stat eller lignende som en kjemper mot i krig eller konflikt in the definite singular: group, armed force, state or the like that one fights against in war or conflict
    • slå fienden to defeat the enemy
    • gå over til fienden to go over to the enemy