Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home

motstander

noun masculinesubstantiv hankjønn

an opponent

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. person eller gruppe som kjemper mot noe eller er uenig med noen;
    fiende
    a person or group who fights against something or disagrees with someone;
    an enemy
    • være motstander av dødsstraff to be opposed to the death penalty
    • ha mange motstandere to have many opponents
    • politiske motstandere political opponents
    • tilhengere og motstandere supporters and opponents
  2. person eller lag som noen konkurrerer mot;
    konkurrent, motpart
    a person or team that someone competes against;
    a competitor, an opposing party
    • laget møtte en god motstander the team faced a good opponent