ferdighet
noun masculine or femininesubstantiv hankjønn eller hunkjønnskill · proficiency
InflectionVis bøyning
EtymologyOpphav
av ferdigfinished · done · ready med gammel betydning ‘dyktig til’ from ferdigfinished · done · ready with the old meaning ‘skilled at’Senses and Example SentencesBetydning og bruk
(oppøvd) egenskap til å gjøre noe;
dyktighet, øvelse, evne a (trained) capacity to do something;
proficiency, practice, ability
dyktighet, øvelse, evne a (trained) capacity to do something;
proficiency, practice, ability
- mestre en ny ferdighet to master a new skill
- ferdigheter elevene skal lære seg skills the pupils are to learn
- han viste sine ferdigheter som tryllekunstner he showed off his skills as a magician