Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home 1 more entry for fare1 artikkel til for fare

fare homograph 1

noun masculinesubstantiv hankjønn

danger · risk

EtymologyOpphav

fra lavtysk opprinnelig ‘forfølgelse’; beslektet med fare (II)to go, to travel · to rush, to race from Low German, originally 'pursuit'; related to fare (II)to go, to travel · to rush, to race

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

mulighet for at det kan skje en ulykke, skade eller lignende;
noe som virker truende;
nød (1)distress, risiko (1)risk
the possibility that an accident, injury or the like may happen;
something that seems threatening;
distressnød (1), riskrisiko (1)
  • en overhengende fare an imminent danger
  • med fare for livet at the risk of one's life
  • pasienten er utenfor fare the patient is out of danger
  • det er fare for ras there is a risk of a landslide
  • det er fare på ferde there is danger afoot
  • kulturen står i fare for å utslettes the culture is in danger of being wiped out