enstemmig

adjectiveadjektiv

unanimous · in unison

fra tysk; av en (II)one from German; from en (II)one

samstemmigunanimous, felles (II)shared · common · joint · mutual unanimoussamstemmig, sharedfelles (II)
- et enstemmig krav a unanimous demand
brukt som adverb used as an adverb
- forslaget ble enstemmig vedtatt the proposal was adopted unanimously
- bli enstemmig valgt to be elected unanimously
unisonunison unisonunison
- enstemmig sang unison singing
brukt som adverb used as an adverb
- synge enstemmig to sing in unison