Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home

ærlig

adjectiveadjektiv

honest · honourable, fair

EtymologyOpphav

norrønt ærligr; fra lavtysk Old Norse ærligr; from Low German

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. som uttrykker sannheten;
    sann (I, 1)true, sannferdigtruthful, oppriktigsincere, genuine
    who tells the truth;
    truesann (I, 1), truthfulsannferdig, sincereoppriktig
    • være ærlig mot noen to be honest with someone
    • si en sin ærlige mening to give someone one's honest opinion
    • for å være helt ærlig synes jeg det gikk ganske dårlig to be quite honest, I think it went rather badly
    brukt som adverb: used as an adverb:
    • nå trenger jeg at du svarer ærlig now I need you to answer honestly
    • jeg skal ærlig innrømme at det var min skyld I will honestly admit that it was my fault
  2. som følger eller gjør det som er rett;
    påliteligreliable · trustworthy · dependable, rettskaffenupright, hederlig (1)honourable
    who abides by or does what is right;
    trustworthypålitelig, uprightrettskaffen, honourablehederlig (1)
    • en ærlig og tro tjener an honest and faithful servant
    • tjene penger på ærlig vis to earn money by honest means
    • at dere iblant er uenige, er en ærlig sak that the two of you sometimes disagree is perfectly fair
  3. brukt som adverb: ordentlig (3)thoroughly, sanneligcertainly · really · indeed used as an adverb: thoroughlyordentlig (3), trulysannelig
    • skuespillerne hadde ærlig fortjent applausen the actors had richly deserved the applause

Set phrasesFaste uttrykk

ærlig talt når sannheten skal sies when the truth must be told Eng. phraseto be honest
  • nå synes jeg ærlig talt at du burde skamme deg frankly, I think you ought to be ashamed of yourself