endelig
adjectiveadjektivat last, finally · final, definitive · finite
InflectionVis bøyning
EtymologyOpphav
norrønt endaligr; jamfør lavtysk endelik Old Norse endaligr; compare Low German endelikSenses and Example SentencesBetydning og bruk
-
som har en ende;
avgrenset which has an end;
bounded, finite- endelige størrelser finite quantities
-
gjeldende til slutt;
avsluttendefinal · closing, concluding, avgjørende (2)decisive, definitivfinal, definitive · definitely which applies in the end;
concludingavsluttende, decisiveavgjørende (2), definitivedefinitiv- en endelig avgjørelse a final decision
- et endelig avslag a final rejection
- en endelig dom a final judgment
- det endelige resultatet the final result
- det endelige beviset the conclusive proof
brukt som adverb: used as an adverb:- saken er endelig avgjort the matter has been settled once and for all
-
brukt som adverb: til slutt, omsiderat last, finally · eventually
used as an adverb: in the end, eventuallyomsider
- endelig kom de at last they came
- endelig fikk jeg gjort det I finally got it done
-
brukt som adverb: svært gjerne, plentutterly, completely, flatly;
absolutt (II, 2)absolutely used as an adverb: by all means, utterlyplent;
absolutelyabsolutt (II, 2)- hvis du endelig vil, så if you really want to, then
- gjør endelig ikke det! whatever you do, don't do that!