Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home

endelig

adjectiveadjektiv

at last, finally · final, definitive · finite

EtymologyOpphav

norrønt endaligr; jamfør lavtysk endelik Old Norse endaligr; compare Low German endelik

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. som har en ende;
    avgrenset
    which has an end;
    bounded, finite
    • endelige størrelser finite quantities
  2. gjeldende til slutt;
    avsluttendefinal · closing, concluding, avgjørende (2)decisive, definitivfinal, definitive · definitely
    which applies in the end;
    concludingavsluttende, decisiveavgjørende (2), definitivedefinitiv
    • en endelig avgjørelse a final decision
    • et endelig avslag a final rejection
    • en endelig dom a final judgment
    • det endelige resultatet the final result
    • det endelige beviset the conclusive proof
    brukt som adverb: used as an adverb:
    • saken er endelig avgjort the matter has been settled once and for all
  3. brukt som adverb: til slutt, omsiderat last, finally · eventually used as an adverb: in the end, eventuallyomsider
    • endelig kom de at last they came
    • endelig fikk jeg gjort det I finally got it done
  4. brukt som adverb: svært gjerne, plentutterly, completely, flatly;
    absolutt (II, 2)absolutely
    used as an adverb: by all means, utterlyplent;
    absolutelyabsolutt (II, 2)
    • hvis du endelig vil, så if you really want to, then
    • gjør endelig ikke det! whatever you do, don't do that!