dyst

noun masculinesubstantiv hankjønn

EtymologyOpphav

gjennom lavtysk dust, djost(e), fra gammelfransk juste, joste, av middelalderlatin juxtare ‘nærme seg, turnere’, opprinnelig ‘nærkamp’; jamfør norrønt dust through Low German dust, djost(e), from Old French juste, joste, from Medieval Latin juxtare ‘to approach, to joust’, originally ‘close combat’; compare Old Norse dust

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

kappestridcompetition, contest, rivalry;
oppgjør (3)a showdown a contestkappestrid;
a showdownoppgjør (3)

er du klar til ny dyst? are you ready for another round?
laget lader opp til den store dysten mot naborivalen the team is gearing up for the big clash with their local rivals