duell

noun masculinesubstantiv hankjønn

duel · head-to-head contest

av latin duellum, eldre form av bellum ‘krig’ from Latin duellum, an older form of bellum ‘war’

avtalt våpenkamp mellom to etter bestemte regler an arranged fight with weapons between two people under set rules
- en duell med pistoler a duel with pistols
- en duell på liv og død a duel to the death
- utfordre til duell to challenge someone to a duel
i overført betydning: tvekampa one-on-one fight, strid (I)conflict, dispute · battle, combat · struggle, hard slog, konkurransecompetition · contest figuratively: a one-on-one fighttvekamp, a strugglestrid (I), a competitionkonkurranse
- en spennende duell an exciting duel
- utfallet av duellen er helt uviss the outcome of the duel is completely uncertain