doktor

noun masculinesubstantiv hankjønn

doctor

PronunciationUttale

dokˊtor, in the plurali flertall dokˊtorer oreller doktoˊrer

EtymologyOpphav

fra latin ‘lærer’, av dosere (I)to lecture; samme opprinnelse som doctordoctor (Latin form used in titles) from Latin 'teacher', from dosere (I)to lecture; same origin as doctordoctor (Latin form used in titles)

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

lege (I)a doctor · a physician a doctorlege (I)
- gå til doktoren to go to the doctor
person som har tatt doktorgraden, eller som er utnevnt til æresdoktoran honorary doctor;
forkortet dr. a person who has taken a doctorate, or who has been appointed an honorary doctoræresdoktor;
abbreviated dr.
- han er doktor i teologi he is a doctor of theology