Skip to the search
Ordpar
Norwegian–English dictionary
Search a Norwegian word
Search
kinn
Bokmål–English dictionary
2
2 articles
kinn
noun
substantiv
cheek
hver av de to sideflatene i ansiktet
Article page
“kinn” is an inflected form of:
kjerne
III
homograph 3
, kinne
III
homograph 3
verb
verb
(imperative)
(imperativ)
Norwegian only
holde fløte eller melk i bevegelse slik at fettet skiller seg ut som smør