borger

noun masculinesubstantiv hankjønn

citizen · burgher, townsman (historical) · bourgeois, member of the propertied middle class

fra lavtysk ‘bymann’; av borg (I)a castle from Low German 'townsman'; from borg (I)a castle

person med borgerrett i et land;
statsborgera citizen a person who holds the rights of citizenship in a country;
a citizenstatsborger
- staten skal beskytte sine borgere⁺ the state must protect its citizens
- alle borgere har stemmerett⁺ all citizens have the right to vote
om eldre forhold: innbygger i en by in earlier times: inhabitant of a town
- byens borgere samlet seg på torget⁺ the town's burghers gathered in the square
i nyere tid: person som hører til en bestemt sosial klasse ut fra ytre kjennetegn som yrke, posisjon eller idémessig forankring in more recent times: person belonging to a particular social class judged by outward marks such as occupation, standing or ideological allegiance

akademisk borger person som er immatrikulert person who is matriculated at a university