Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home

utroskap, utruskap

noun masculinesubstantiv hankjønn

infidelity, unfaithfulness · breach of trust, disloyalty (in a position of trust)

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. det å være utro (1)disloyal i tjeneste being disloyalutro (1) in one's service
    • underslag er økonomisk utroskap embezzlement is a financial breach of trust
  2. det å være utro (2)unfaithful i et parforhold being unfaithfulutro (2) in a relationship
    • utroskap er skilsmissegrunn infidelity is grounds for divorce