tortur
noun masculinesubstantiv hankjønntorture
InflectionVis bøyning
EtymologyOpphav
fra middelalderlatin av torquere ‘dreie, pine’ from Medieval Latin, from torquere 'to twist, to torment'Senses and Example SentencesBetydning og bruk
-
fysisk eller psykisk mishandling for å tvinge noen til å tilstå eller til å gi viktige opplysninger
physical or psychological abuse used to force someone to confess or to give up important information
- fangen tilstod under tortur the prisoner confessed under torture
- bli utsatt for tortur to be subjected to torture
- tortur ble innført i Norge i 1687 og avskaffet i 1814 torture was introduced in Norway in 1687 and abolished in 1814
-
i overført betydning: (åndelig) pine (I)torment, agony · suffering, pain eller plage
figuratively: (mental) tormentpine (I) or affliction
- det var rene torturen å høre henne synge it was sheer torture listening to her sing