Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home

tortur

noun masculinesubstantiv hankjønn

torture

EtymologyOpphav

fra middelalderlatin av torquere ‘dreie, pine’ from Medieval Latin, from torquere 'to twist, to torment'

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. fysisk eller psykisk mishandling for å tvinge noen til å tilstå eller til å gi viktige opplysninger physical or psychological abuse used to force someone to confess or to give up important information
    • fangen tilstod under tortur the prisoner confessed under torture
    • bli utsatt for tortur to be subjected to torture
    • tortur ble innført i Norge i 1687 og avskaffet i 1814 torture was introduced in Norway in 1687 and abolished in 1814
  2. i overført betydning: (åndelig) pine (I)torment, agony · suffering, pain eller plage figuratively: (mental) tormentpine (I) or affliction
    • det var rene torturen å høre henne synge it was sheer torture listening to her sing