terrasse

noun masculinesubstantiv hankjønn

terrace, patio, deck (of a house) · terrace (a shelf in sloping ground)

gjennom fransk, fra italiensk; av latin terra ‘jord’ through French, from Italian; from Latin terra 'earth'

naturlig eller opparbeidet trappetrinnformet avsats i skrånende terreng a natural or man-made step-shaped shelf in sloping ground
- veien går gjennom terrasser med vinranker the road runs through terraces of vines
uteplass framfor en innrykket (øverste) etasje i en større bygning;
jamfør terrassehusa stepped terraced house or block of flats an outdoor space in front of a recessed (top) storey of a larger building;
compare terrassehusa stepped terraced house or block of flats
- sitte på terrassen to sit on the terrace
- nyte utsikten fra terrassen to enjoy the view from the terrace
uteplass på flatt tak;
jamfør takterrassea roof terrace an outdoor space on a flat roof;
compare takterrassea roof terrace