besvær
noun neutersubstantiv intetkjønntrouble, bother, inconvenience
InflectionVis bøyning
PronunciationUttale
besvæˊrEtymologyOpphav
fra lavtysk; jamfør besværeto trouble, to burden from Low German; compare besværeto trouble, to burdenSenses and Example SentencesBetydning og bruk
noe som er til ulempe for noe eller noen;
bry (I)trouble · bother;
anstrengelseeffort · exertion something that causes inconvenience to something or someone;
botherbry (I);
effortanstrengelse
bry (I)trouble · bother;
anstrengelseeffort · exertion something that causes inconvenience to something or someone;
botherbry (I);
effortanstrengelse
- etter mye besvær ble saken ordnet after a great deal of trouble the matter was sorted out
- være til besvær for noen to be a nuisance to someone
- volde noen besvær to cause someone difficulty