besitte
verbverbto possess · to have
InflectionVis bøyning
PronunciationUttale
besitˊteEtymologyOpphav
fra lavtysk opprinnelig ‘sitte på’ from Low German, originally 'to sit on'Senses and Example SentencesBetydning og bruk
sitte inne med;
eie, ha to be in possession of;
to own, to have
eie, ha to be in possession of;
to own, to have
- hun besitter store kunnskaper she possesses great knowledge
- han besitter de rette egenskaper til å være leder he has the right qualities to be a leader