skikkelse

noun masculinesubstantiv hankjønn

figure · form · guise

jamfør lavtysk schickenisse, opprinnelig ‘ordning’ compare Low German schickenisse, originally ‘arrangement’

ytre form, skapning outward form, shape
- bygningen framstod i ny skikkelse etter brannen the building appeared in a new guise after the fire
- i en engels skikkelse in the shape of an angel
person person
- en framtredende skikkelse i norsk musikkliv a prominent figure in Norwegian musical life