benjamin

noun masculinesubstantiv hankjønn

the baby of the family, the youngest of a group · the pet, the favourite

EtymologyOpphav

fra hebraisk ‘sønn av høyre hånd, lykkens sønn’, etter den yngste av patriarken Jakobs sønner from Hebrew ‘son of the right hand, son of good fortune’, after the youngest of the patriarch Jacob’s sons

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

yngstemannthe youngest member, yndlinga favourite the youngest memberyngstemann, a favouriteyndling

landslagets benjamin the baby of the national team