beleilig
adjectiveadjektivInflectionVis bøyning
PronunciationUttale
belæiˊliEtymologyOpphav
fra lavtysk ‘godt beliggende’ from Low German ‘well situated’Senses and Example SentencesBetydning og bruk
som passer godt med noens planer eller interesser, særlig ved å inntreffe på et gunstig tidspunkt;
velegnet;
til forskjell fra ubeleiliginconvenient fitting in well with someone's plans or interests, especially by coming at a favourable moment;
well suited;
as opposed to inconvenientubeleilig
velegnet;
til forskjell fra ubeleiliginconvenient fitting in well with someone's plans or interests, especially by coming at a favourable moment;
well suited;
as opposed to inconvenientubeleilig
- vente på et beleilig øyeblikk to wait for an opportune moment
- komme på et beleilig tidspunkt to turn up at just the right time