Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home

belegg

noun neutersubstantiv intetkjønn

coating, covering layer · evidence, grounds, backing; (of a word) attestation · occupancy (rate)

PronunciationUttale

belegˊg

EtymologyOpphav

av beleggeto coat from beleggeto coat

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. dekkende lag covering layer
    • ha belegg på tungen to have a coated tongue
    • et belegg av fett a layer of grease
    • legge nytt belegg på taket to lay a new covering on the roof
  2. samlet antall mennesker som opptar plassene på overnattingssteder, i større lokaler eller om bord i transportmidler total number of people taking up the places at lodgings, in larger venues or on board means of transport
    • hotellet har fullt belegg the hotel is fully booked
    • flyselskapet har et belegg på rundt 70 prosent på ruten til København the airline has an occupancy of around 70 per cent on the route to Copenhagen
  3. kjensgjerning som bekrefter en teori, påstand eller antakelse fact that confirms a theory, claim or assumption
    • ha vitenskapelig belegg for noe to have scientific backing for something
    • den påstanden har du ikke belegg for you have no grounds for that claim
  4. sitat, kilde eller lignende som dokumenterer et bestemt forhold, for eksempel at en bestemt språkform fins quotation, source or the like documenting a particular fact, for example that a certain language form exists
    • det eldste belegget på et ord the earliest attestation of a word
    • det første belegget for ordet ‘jordmor’ the first attestation of the word jordmor 'midwife'