Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home

bekrefte

verbverb

to confirm · to certify

PronunciationUttale

bekrefˊte

EtymologyOpphav

fra lavtysk ‘gi kraft’ from Low German 'to give force'

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. bevitne riktigheten av;
    erkjenne
    to attest to the correctness of;
    to acknowledge
    • rett avskrift bekreftes certified true copy
    • meldingen er ennå ikke bekreftet the report has not yet been confirmed
  2. styrke (II)to strengthen · to build up, to reinforce, befesteto consolidate, to strengthen, to cement · to fortify to strengthenstyrke (II), to consolidatebefeste
    • bekrefte dåpsløftet sitt to confirm one's baptismal vows
    • dette bekrefter mitt inntrykk this confirms my impression
    • unntaket som bekrefter regelen the exception that proves the rule