begivenhet

noun masculine or femininesubstantiv hankjønn eller hunkjønn

an event · an occasion

PronunciationUttale

bejiˊvenhet

EtymologyOpphav

etter tysk Begebenheit, opprinnelig ‘det som skjer’; jamfør begito set off (only in fixed expressions) after German Begebenheit, originally ‘that which happens’; compare begito set off (only in fixed expressions)

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

noe som skjer;
betydningsfull hendelse something that happens;
a significant event

en lykkelig begivenhet a happy occasion
en historisk begivenhet a historic event
ha store begivenheter i vente to have great events in store
avvente begivenhetenes gang to await the course of events
la oss ikke foregripe begivenhetenes gang let's not get ahead of ourselves