rettferdig

adjectiveadjektiv

fair · just · righteous

norrønt réttferðugr; etter lavtysk ‘som oppfyller rettens krav’ Old Norse réttferðugr; after Low German 'which meets the requirements of the law'

som er i samsvar med lov eller moral;
som holder strengt på det som er rett which is in accordance with law or morality;
who holds strictly to what is right
- en rettferdig dommer a fair judge
- en rettferdig avgjørelse a just decision
- rettferdig konkurranse fair competition
som blir sett på som korrekt eller fortjent;
berettiget, rimelig which is seen as correct or deserved;
justified, reasonable
- rettferdig fordeling av godene a fair distribution of goods
- rettferdig harme righteous indignation
- rettferdig kritikk fair criticism
i religiøst språk: som oppfyller Guds bud;
syndefrisinless in religious language: who fulfils God's commandments;
sinlesssyndefri
- Herren elsker de rettferdige the Lord loves the righteous