bebyggelse
noun masculinesubstantiv hankjønnbuildings (collectively) · development, settlement · built-up area
InflectionVis bøyning
PronunciationUttale
bebygˊgelseEtymologyOpphav
av bebyggeto build on from bebyggeto build onSenses and Example SentencesBetydning og bruk
samling av bygninger;
bebygd område a collection of buildings;
a built-up area
bebygd område a collection of buildings;
a built-up area
- spredt bebyggelse scattered settlement
- bymessig bebyggelse urban development
- den gamle bebyggelsen i Lærdal the old buildings in Lærdal