ransake

verbverb

to search (a place or a person) · to search, to examine closely (figuratively)

norrønt rannsaka, av rann ‘hus’ og saka ‘klage, skulde’ Old Norse rannsaka, from rann 'house' and saka 'to complain, to accuse'

lete igjennom og undersøke (sted eller person) for å finne noe som er stjålet, forbudt eller lignende;
jamfør kroppsvisitereto body-search to go through and examine (a place or a person) in order to find something stolen, prohibited or the like;
compare kroppsvisitereto body-search
- ransake et hus to search a house
- han ble stoppet på gata og ransaket he was stopped in the street and searched
i overført betydning: granske nøye figuratively: to examine closely
- ransake sin samvittighet to search one's conscience