Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home 1 more entry for rang1 artikkel til for rang

rang homograph 1

noun masculinesubstantiv hankjønn

rank, standing, status

EtymologyOpphav

av fransk ‘rekke, plass’ from French 'row, place'

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. plassering som en person har i et fast (sosialt) hierarki;
    militær grad     the position a person holds in a fixed (social) hierarchy, rank;
    military rank
    • en offiser med majors rang an officer with the rank of major
    • gjestene ble plassert etter rang the guests were seated according to rank
  2. plassering som noe har (i forhold til noe annet av samme art) ut fra kvalitet, verdi eller lignende;
    status, verdi     the place something occupies (relative to other things of the same kind) in terms of quality, worth or the like;
    status, value
    • ha rang blant de fremste to rank among the foremost

Set phrasesFaste uttrykk

These set phrases have not been translated yet. They are shown as Bokmålsordboka has them, in Norwegian.Disse faste uttrykkene er ikke oversatt ennå. De står slik Bokmålsordboka har dem.

av rang blant de aller beste i sitt slag
  • en folketaler av rang
  • en opplevelse av rang
gjøre noen rangen stridig konkurrere om førsteplassen;
måle seg med noen;
utkonkurrere
  • ingen kan gjøre henne rangen stridig
ha rangen ha fortrinnsrett
  • bussene har rangen