Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home

baron

noun masculinesubstantiv hankjønn

baron · magnate, tycoon (as the last element of a compound)

PronunciationUttale

baroˊn

EtymologyOpphav

norrønt barrún, gjennom gammelfransk; opprinnelig fra gammelhøytysk baro ‘fri mann, kriger’ Old Norse barrún, through Old French; originally from Old High German baro 'free man, warrior'

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. (tittel for) adelsmann med rang under greve (a title for) a nobleman ranking below a count
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: person som har tjent seg rik på noe used as a final element in compounds: a person who has grown rich on something
    in words such as:i ord som brakkebarona barracks profiteer (German-occupied Norway, 1940–45), eiendomsbarona property baron, narkotikabarona drug baron