prestisje
noun masculinesubstantiv hankjønnprestige · standing
InflectionVis bøyning
EtymologyOpphav
gjennom fransk; fra latin, opprinnelig ‘bedrag, blendverk’ through French; from Latin, originally 'deception, illusion'Senses and Example SentencesBetydning og bruk
sterk stilling i folks omdømme;
anseelse, innflytelse a strong standing in people's regard;
esteem, influence
anseelse, innflytelse a strong standing in people's regard;
esteem, influence
- tape prestisje to lose prestige
- en jobb med lav prestisje a low-prestige job
- det er gått prestisje i saken the matter has become a question of prestige