Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home

potens

noun masculinesubstantiv hankjønn

a power · potency · a degree, an order

EtymologyOpphav

fra tysk; av latin potentia ‘makt, kraft’ from German; from Latin potentia 'power, force'

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. en manns evne til å utføre samleie;
    motsatt impotensimpotence     a man's ability to have sexual intercourse;
    the opposite of impotenceimpotens
  2. i matematikk: produkt (5)the product av et antall like faktorer, for eksempel det å gange tallet to med seg selv tre ganger;
    jamfør grunntall (2)base og eksponent (1)exponent     in mathematics: the productprodukt (5) of a number of identical factors, for example multiplying the number two by itself three times;
    compare grunntall (2)base and eksponent (1)exponent
    • to opphøyd i tredje potens er åtte (2³ = 8) two raised to the third power is eight (2³ = 8)
  3. i overført betydning: grad, nivå figuratively: degree, level
    • dette er oppspinn i ytterste potens this is fabrication of the highest order