Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home

person

noun masculinesubstantiv hankjønn

person

EtymologyOpphav

norrønt persóna; fra latin Old Norse persóna; from Latin

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. individan individual;
    enkeltmenneskethe individual · a single human being     individualindivid;
    a single human beingenkeltmenneske
    • bilen har plass til fem personer the car seats five people
  2. skikkelse i film, roman eller lignende a character in a film, novel or the like
    as a suffix in words such as:som etterledd i ord som bipersona minor character, a supporting character, hovedpersonmain character, protagonist · central figure, ringleader
  3. i jus: individ eller sammenslutning som har juridiske rettigheter og forpliktelser;
    rettssubjekta legal subject, a legal entity;
    jamfør juridisk personlegal person     in law: an individual or association that has legal rights and obligations;
    a legal subject, a legal entityrettssubjekt;
    compare juridisk personlegal person
  4. i grammatikk: trekk innenfor pronomen (i mange språk også verb) som angir om et utsagn gjelder den/de som snakker (1. person), den/de det snakkes til (2. person), eller den/de det snakkes om (3. person) in grammar: a feature of pronouns (in many languages also verbs) indicating whether a statement concerns the one(s) speaking (first person), the one(s) being addressed (second person), or the one(s) being spoken about (third person)
    • pronomenet ‘vi’ er i 1. person flertall the pronoun vi 'we' is in the first person plural
    as a suffix in words such as:som etterledd i ord som førstepersonthe first person, andrepersona second person, an additional person · the second person, tredjepersona third person, a third party, an outsider · the third person

Set phrasesFaste uttrykk

andre person grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de det snakkes til grammatical feature showing that a statement concerns the person or people being spoken to Eng. phrasethe second person
  • det personlige pronomenet i andre person flertall er ‘dere’ the personal pronoun in the second person plural is dere 'you (plural)'
  • ‘du’ er 2. person entall du 'you (singular)' is the 2nd person singular
første person grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de som snakker grammatical feature showing that a statement concerns the speaker or speakers Eng. phrasethe first person
  • det personlige pronomenet i første person entall er ‘jeg’ the personal pronoun in the first person singular is jeg 'I'
  • ‘vi’ er 1. person flertall vi 'we' is the 1st person plural
i egen person selv;
uten stedfortreder in person;
without a stand-in Eng. phrasein the flesh
  • statsråden kom i egen person the minister came in person
tredje person grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de det snakkes om grammatical feature showing that a statement concerns whoever or whatever is being spoken about Eng. phrasethe third person
  • det personlige pronomenet i tredje person flertall er ‘de’ the personal pronoun in the third person plural is de 'they'
  • ‘han’, ‘hun’ og ‘det’ er 3. person entall han 'he', hun 'she' and det 'it' are the 3rd person singular