omverden
noun masculinesubstantiv hankjønnthe outside world · surroundings
InflectionVis bøyning
EtymologyOpphav
fra tysk from GermanSenses and Example SentencesBetydning og bruk
særlig i bestemt form entall: verden omkring en;
omgivelser especially in the definite singular: the world around one;
surroundings
omgivelser especially in the definite singular: the world around one;
surroundings
- være avsondret fra omverdenen to be cut off from the outside world