omkomme
verbverbto die (in an accident) · to perish · to be killed
InflectionVis bøyning
EtymologyOpphav
fra tysk from GermanSenses and Example SentencesBetydning og bruk
miste livet på grunn av ytre omstendigheter;
forulykke, dø;
bli drept;
jamfør omkommen (II)dead (through an accident) to lose one's life through external circumstances;
to be killed in an accident, to die;
to be killed;
compare omkommen (II)dead (through an accident)
forulykke, dø;
bli drept;
jamfør omkommen (II)dead (through an accident) to lose one's life through external circumstances;
to be killed in an accident, to die;
to be killed;
compare omkommen (II)dead (through an accident)
- omkomme på sjøen to be lost at sea
- tre personer omkom ved kollisjonen three people died in the collision
- han er omkommet med drukning he died by drowning