munk

noun masculinesubstantiv hankjønn

monk · blackcap (the bird)

EtymologyOpphav

norrønt munkr, trolig gjennom gammelengelsk, fra middelalderlatin; av gresk mónakhos, opprinnelig ‘eneboer’, av monos ‘alene’ Old Norse munkr, probably through Old English, from Medieval Latin; from Greek mónakhos, originally 'hermit', from monos 'alone'

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

mann som er opptatt i en klosterorden;
jamfør nonnea nun man who has been admitted to a monastic order;
compare nonnea nun
as a suffix in words such as:som etterledd i ord som augustinermunkAugustinian monk, buddhistmunkBuddhist monk
gråbrun fugl i sangerfamilienthe warbler family;
Sylvia atricapilla grey-brown bird of the warbler familysangerfamilien, the blackcap;
Sylvia atricapilla