mirakel
noun neutersubstantiv intetkjønnmiracle
InflectionVis bøyning
EtymologyOpphav
av latin miraculum, av mirari ‘undre seg’ from Latin miraculum, from mirari 'to wonder'Senses and Example SentencesBetydning og bruk
-
overnaturlig eller uforståelig hendelse;
under (I)miracle · wonder supernatural or inexplicable event;
wonderunder (I)- tro på mirakler to believe in miracles
- jeg kan ikke utføre mirakler, men jeg skal gjøre det jeg kan I can't work miracles, but I'll do what I can
- det er et mirakel at det gikk bra! it's a miracle that it went well!
- miraklenes tid er ikke forbi the age of miracles is not over
-
brukt i utrop for å uttrykke undring eller overraskelse
used in exclamations to express wonder or surprise
- du store mirakel! good heavens!