Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home

mirakel

noun neutersubstantiv intetkjønn

miracle

EtymologyOpphav

av latin miraculum, av mirari ‘undre seg’ from Latin miraculum, from mirari 'to wonder'

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. overnaturlig eller uforståelig hendelse;
    under (I)miracle · wonder
    supernatural or inexplicable event;
    wonderunder (I)
    • tro på mirakler to believe in miracles
    • jeg kan ikke utføre mirakler, men jeg skal gjøre det jeg kan I can't work miracles, but I'll do what I can
    • det er et mirakel at det gikk bra! it's a miracle that it went well!
    • miraklenes tid er ikke forbi the age of miracles is not over
  2. brukt i utrop for å uttrykke undring eller overraskelse used in exclamations to express wonder or surprise
    • du store mirakel! good heavens!