minister

noun masculinesubstantiv hankjønn

minister (in a government) · envoy (historical)

fra latin ‘tjener’, av minus ‘mindre’ from Latin 'servant', from minus 'less'

medlem av regjering a member of a government, a cabinet minister
- ministeren måtte gå av⁺ the minister had to resign
- hun ble utnevnt til minister⁺ she was appointed minister
as a suffix in words such as:som etterledd i ord som forsvarsministerminister of defence, statsministerprime minister, utenriksministerforeign minister · foreign secretary
om eldre forhold: diplomatisk utsending med rang etter ambassadøran ambassador in earlier times: diplomatic envoy ranking below an ambassadorambassadør

minister uten portefølje statsråd uten eget departement government minister without a department of their own Eng. phraseminister without portfolio